Er man ny som isfisker, så er det ikke så lett å orientere seg blant alt utstyret man kan velge i. Espen Ørud i fiskersiden har skrevet denne artikkelen som tar for seg mye innenfor dette med isfiske og gi en viss pekepinn på hva som trengs. Det første man skal tenke på er hva man skal fiske etter. Da er det enklere å velge utstyr som passer til det formålet man skal bruke det til. Som til annet fiske, så er det ikke moro å fiske med altfor kraftig utstyr, men man ønsker jo å berge fangsten også. Det er derfor lurt å tenke nøye gjennom hva man skal bruke det til. Jeg vil personlig velge forskjellig utstyr til f.eks pilke på sjøisen etter torsk og pilking etter f.eks mort, men det er fullt mulig å bruke noe av det samme utstyret til begge tingene.

Ispigger og sikkerhet

Ispigger 1

Ispigger 2

Ispigger 3

Flytedress

Vi begynner med det ALLE trenger. Ispigger SKAL være med ut på isen. Ikke bare skal de være med, de skal henge rundt halsen. Det hjelper lite med ispigger som ligger i pilkekassa eller sekken når du først går gjennom isen. Da blir du takknemlig ovenfor deg selv for at du har hatt vett nok til å henge ispiggene rundt halsen. Dette har reddet mange liv og kan også redde ditt. Hvilken type du velger er ikke så vesentlig. Det viktigste er at de passer til deg og at de ikke er i veien når du fisker. Tilpass derfor lengden på snora som er til å ha rundt nakken så den passer til deg og det du har på deg. Det er mange typer å velge mellom. Sjekk at du får godt tak i dem og at skaftet kjennes som du vil klare å holde fast i og trekke deg opp på isen med. Jeg personlig har valgt den nederste typen. Disse har en snor som man har rundt halsen og en som er festet til selve piggene. Denne tråden er igjen festet i den holderen man har rundt halsen, slik at man ikke kan miste piggene om man går i vannet. Det er også viktig at piggene ikke er for korte for da kan man få problemer om det er mye slaps og sørpe på isen.

Jeg tar noen ord om hvordan man bruker dem også. Det hjelper ikke med pigger om man ikke har noen formening om hva man skal gjøre når man først går igjennom. Det første man skal tenke på at når man går igjennom isen, så er det stort sett udramatisk og man kommer fort opp igjen om man holder hodet kaldt. Få derfor ikke panikk, det er nemlig ingen grunn til det. Det du skal tenke på er at du SKAL opp igjen den veien du kom fra. Der vet du jo at isen holdt helt frem til der du gikk gjennom. At isen holder den andre veien har du jo ingen garanti for og du risikerer å gå igjennom på nytt og på nytt om du forsøker deg den veien. Når du har fått snudd deg den veien du kom fra, hugger du ispiggene i isen så langt inn du klarer. Spark fra med bena samtidig som du trekker deg innover på isen med armene. Gjenta dette et par ganger til du er rimelig sikker på at du er på trygg is. Reis deg ikke opp før du er rimelig sikker. Isen bærer deg nemlig bedre når du ligger og fordeler vekten utover et større område enn når du står oppreist på bena. Så er det bare å komme seg på land og inn i varmen for å tørke. Er du på langtur hjemmefra er det om å gjøre å få varme i bilen så fort som mulig. Normalt går dette fortest ved å holde et brukbart turtall, samtidig som du setter varmeapparatet på «tunnel-funksjon» eller resirkulering av luft. Helst skal du ha av deg det våte tøyet også og forsøke å tørke deg. Kulde i samarbeide med fuktighet er en farlig kombinasjon.

En flytedress er en investering i sikkerhet, men er selvsagt ikke nødvendig. Imidlertid er det en sak som bør nevnes da mange isfiskere gjerne skal utpå så fort isen har kommet og ofte ikke gir seg før isen er blitt halvråtten igjen på våren. En god flytedress holder deg oppe i vannet om ulykken først er ute. Den gir bedre oppdrift så det er enklere å komme seg tilbake opp på isen ved hjelp av ispiggene og den gjør at du holder varmen lengre da den ofte har mansjetter i armer og ben som gjør at du ikke hele tiden utsettes for nytt iskaldt vann, men får en slags våtdrakteffekt. I tillegg er de fleste utstyrt med høye kraver og fungerer minst like godt som beskyttelse mot kulde som varmedresser eller såkalte scooterdresser.

En ting i samme slengen. Gå aldri på skøyter på isen om du ikke er 100% sikker på at den holder. Med litt fart på skøytene klarer du nemlig å komme deg langt ut på der isen ikke holder deg. Farten gjør at du ikke går gjennom. Jo større fart du har, desto lengre ut på usikker is klarer du komme deg før du går gjennom. Og når du først går gjennom er det kanskje 50 meter eller mer tilbake dit hvor isen virkelig bærer deg. Det sier seg selv at å bakse seg gjennom isen i 50 meter eller mer neppe øker sjansene for å overleve. Dette vil også si at ingen klarer å komme deg til unnsetning uten selv å gå gjennom isen. Vær også forsiktig ved bruk av spark. Det samme fenomenet opptrer nemlig her. Om farten er stor rekker du langt ut på usikker is før den brister. Om du likevel skulle være kommet opp i den situasjon at isen begynner å knele under vekten av deg med spark eller skøyter, så er det altså furnuftig å holde farten oppe og forsøke skifte retning mot sikker is fremfor å bremse opp farten.

Isbor

Moraborret

UR-Rantanen

Det er hovedsaklig to typer å velge mellom. Det første er Mora-typen der man har løse skjær (øverst). Det vil si at det er to kniver som er skrudd fast under på hver sin «vinge». Dette er forholdsvis rimlige bor. Knivene eller skjærene, som det oftest kalles, er altså løse og kan byttes. Jeg har to ganger vært med på at en av knivene har løsnet, så det kan være lurt å feste skruene ekstra godt med egnet gjengelim. Det bør imidlertid ikke sitte så godt at du ikke får byttet når du ønsker det. Dette er som sagt billige bor og er helt kurant om du ikke fisker så mye på isen eller driver et isfiske som ikke krever så mye borring. Borene kommer i de fleste størrelser.

Den andre er UR-Rantanen-typen. Dette er bor med fast krone. Dette er litt dyrere bor, men de borer normalt mye raskere enn den andre typen. Skal du bore mange hull er dette mitt valg. Borkronen kan du få slipt opp når den begynner bli sløv. Disse borene får du i hvertfall i størrelser fra 115mm til 205mm. Disse borene får du som hele lengder eller som leddet. Det er også mulig å få tak i forlengere til disse borene som kan være greie å ha om du f.eks skal på fjellet og pilke røye. Da kan det til tider være veldig tykk is. Disse borene er normalt raskere å bore med og du kan få kroner med forskjellig vinkel. Dette vil påvirke borehastigheten.

Det er også mulig å få tak i motorbor om du skal bore mange og store hull i tykk is. Dette er selvsagt en del dyrere og fordrer normalt at du fisker en del på isen. Ofte er det kameratgjenger eller fiskeklubber som fisker mye sammen som skaffer seg slike.

Hvilken størrelse du skal velge kommer an på hva du skal fiske etter. Skal du fiske konkurranser eller pilke etter «normalstørrelse» av ørret, røye og abbor, så klarer du deg med et bor i 115mm. Skal du drive med ismeite på ferskvannsis holder det normalt med bor på 150mm, mens skal du på sjøisen eller fiske etter stor gjedde bør du velge 200mm+.

Behandling av bor

Dunk ALDRI boret i isen Dette kan ødelegge eggen på skjæret og medføre at du ikke får boret. Fisker du i saltvann bør du skylle boret grundig med ferskvann etter hver tur. Pass på å skylle inni selve stammen på boret også. Under fiske bør du bore boret fast i isen så det står oppreist. Dette er påbudt under konkurranser. Grunnen til dette er at det har skjedd ulykker med folk som har ramlet eller tråkket på skjær som ligger på sien. Skjærene er utrolig skarpe og kan forvolde stor skade om f.eks noen faller og tar seg for på borkronen. Etter en lang dag på isen har det ofte dannet seg et solid islag på spiralen. Den enkleste måten å få vekk dette på er å enten ha med seg en plasthammer å dunke løs isen med eller man kan gjøre som jeg pleier. Når man begynner å bli klar for å dra hjem, henger du boret ned i et hull noen minutter for å bløte opp isen. Så borer jeg skrått ned i et eksisterende hull. Dette pleier fjerne mesteparten av isen.

Pilkestikker

Mormyshkastikke

Pilkestikke med mormyshkatupp

Myk pilkestikke

Litt stivere pilkestikke

Varpestikke

Sjøfiskestikke

Ismeitestang eller ispilkestang

Også her er det litt vesentlig hva du skal fiske etter og hvordan du skal fiske. Til fiske med lett pimpel og etter fisk som er litt forsiktig liker jeg stikker som ikke er for stive. Til f.eks lakefiske og fiske med balansepilk liker jeg stikker som er stivere. Dette blir i grunn en smakssak og er opp til hver enkelt. Til fiske med mormyshka foretrekker jeg stikke med spesialtupp som kan fange opp selv de minste bevegelser på agnet. Dette er utmerket når fisken er treg og kan ta agnet meget forsiktig. To forskjellige stikker med mormyshkatupp kan sees til venstre. Det er de to øverste.

«Vanlige» stikker er det jeg foretrekker til fiske med pimpel, blink og balansepilk. Nedenfor de to mormyshkastikkene finner du to stikker som er «vanlige». Jeg bruker to forskjellige som har forskjellig stivhet av grunner nevnt ovenfor. Jeg foretrekker stikker som ikke har for liten spolediameter. Dette av den enkle grunn at det er kjipt nok som det er å sveive med votter eller hansker. Det blir selvsagt mindre sveiving med større spole. Varpestikke er en spesiell stikke hvor man f.eks ved skifte av hull «varper» snøret opp på de to «armene». Ved riktig teknikk går dette riktig så fort og man kan skifte hull uten at det går mye tid. Også når man drar opp fisk kan man varpe den opp. Fordelen med dette er at man slipper løst snøre utover isen og man kan slippe ned med en gang man har kroket av fisken.
Ved fiske på større dyp og i sjøen er kraftigere stikker med større spoler å foretrekke. Et eksempel er den gule og blå her. Alternativet er korte isfiskestenger. Isfiskestenger fåes også i forskjellig stivhetsgrad, så pass på å få tak i en som passer det fisket du skal bruke den til. Disse er tilpasset fiske med små haspel eller multiplikatorsneller.
En annen kategori er ismeitestenger. Disse er gjerne noe lengre enn de som er beregnet på «vanlig» isfiske. Disse fåes også i forskjellige varianter. Stive stenger til f.eks gjeddemeite og noe mykere stenger som passer bedre til f.eks meite etter abbor. Det du imidlertid skal passe på er at de passer til den typen snelle du ønsker bruke. En stang for multiplikatorsnelle trenger gjerne ringer som sitter litt tettere enn til haspelsneller på grunn av at ringene vil peke opp ved multiplikatorsneller og at snøret da kan bli presset mot stangemnet når stangen bøyes om ringene er for langt fra hverandre.
Både stikker og stenger fåes hos de fleste spesialforretninger for sportsfiske og også noen velutstyrte sportsforretninger.

Pris og kvalitet kan det skille mye på. Jeg er, som man kanskje har skjønt, glad i stikker med trehåndtak, da jeg synes dette virker varmere i hånden enn f.eks plast på kalde dager. En annen vesentlig ting er at jeg ikke synes de skal ha for mye «dupeditter» osv som kan fryse fast og er derfor tilhenger av enkle men fungerende stikker.
Jeg har testet en del forskjellig og er fornøyd med de stikkene som kan sees til venstre og har holdt meg til denne typen, men det finnes også en rekke andre vel fungerende typer. De fungerer i kulde og er ikke minst ikke spesielt dyre. (Det er ikke sikkert akkurat denne typen er så enkel å få tak i alle steder, men som sagt det finnes en rekke andre typer som sikkert er like bra). Et vesentlig punkt for meg da jeg anskaffet dem var at prisen ikke var spesielt høy. Grunnen til det er at jeg ofte har med meg 10 stikker på en fisketur. Noen synes kanskje dette er rart og unødvendig, men jeg har funnet ut at om jeg har 10 stikker knyttet opp på forskjellige måter, med forskjellige pimpler, balanser, mormyshkaer osv, så slipper jeg sitte på isen i -10 grader og knyte om stikkene når jeg skal forsøke et annet agn eller en annen type lokkemiddel. Om du i lett vind og -10 har forsøkt knyte om knuter når du fisker skjønner du sikkert hvorfor. I konkurransesammenheng er dette også tidsbesparende og kan utgjøre forskjell på flere plasser i resultatlisten ettersom man øker fisketiden og tar vekk unødig knytetid.

Forskjellige lokkemidler

Pimpel i kobber

Blank pimpel med lyskrok

Lokkeblink / røyeblink

Lokkeblink / røyeblink

Momyshka (en del forstørret)

Balansepilk med agnet lyskrok under

Balansepilk med lang treblekrok under.

Her er det mye å velge mellom, men noen hovedgrupper skiller seg ut: Pimpel, lokkeblink, mormyshka og balansepilk. På bildene til venstre kan du se hvordan de forskjellige typene kan se ut. Det finnes større og mindre varianter av de fleste.

Hva som fungerer når er det ingen fasit på. I hovedsak brukes f.eks blink (ofte kalt røyeblink) etter røye, pimpel etter fisk som ørret, mort, abbor og lignende, mormyshka etter ørret, mort, abbor, sik osv og balanse etter gjedde og abbor.

Forskjellige varianter av de forskjellige kan knytes opp. Den gode gamle slageren med lyskrok festet med en hempe i pimpelen er en sak som fungerer. Noen ganger kan det være at lyskroken hengende med agn på 5-10 cm under pimpelen i en senestump er det som fungerer. Noen ganger kan en liten mormyshka festet under pimpelen på samme måte være det som fanger mest fisk. Jeg har som regel med meg stikker knyttet opp på alle måter slik at jeg slipper knyte om på isen.

De fleste variantene kan fiskes alene, men de kan også kombineres med forskjellige agn. Mark, fjærmygglarver, rottehalelarver og maggot er de vanligste. Både lyskroker, blinker, mormyshkaer og balansepilker kan utstyres med agn.

Pimpel fiskes gjerne med at man venter noen sekunder etter nedslipp for å se om noe tar umiddelbart. Om ikke, så begynner man gjerne med lange lokkedrag for å lokke til seg fisk. Det er en fordel om du vet hvordan pimpelen oppfører seg og hvor lang tid det tar etter et drag før den henger rolig. For å finne ut av dette kan du la den henge under isen ikke lengre ned enn at du kan se den og forsøke deg frem der. Det er viktig med pauser mellom dragene. Varier mellom korte og lange drag. Lett risting en del sekunder før man holder stille kan gjerne gjøre utslaget da det synes som fisken enkelte ganger lar seg hisse opp av dette og angriper med et brak i det den henger rolig igjen.

Balansepilk fiskes gjerne med lengre og roligere drag. Også her kan det lønne seg å gjøre seg kjent med hvordan den beveger seg ved å benytte metoden ovenfor. Også her fungerer det med risteteknikken.

Til mormyshka fisket alene tilpasser jeg gjerne tyngden på mormyshkaen etter dybden. Jo større dyp, desto tyngre mormyshka, slik at man har kontakt med den og at den ikke bruker alt for lang tid ned, noe som er spesielt viktig om man har kommet over en stim som er i støtet. Momyshka med maggot eller fjærmygg fisker jeg gjerne ved å starte på bunen og løfte den forsiktig opp fra bunn. Du ser dette ved at den følsomme tuppen bøyer seg. Så holder jeg gjerne rolig noen sekunder før jeg rister litt og hever den 5-10 cm. Så gjentar jeg dette til jeg har kommet 50 cm opp fra bunn og så senker jeg rolig og begynner på nytt. Det er sikkert andre velfungerende metoder også, men jeg har i hvertfall hatt best suksess med dette i de vannene jeg fisker mest.

Røyeblink skal fiskes roligere enn de fleste tror. For store utslag ved kraftige pilkedrag her kan skremme fisken i en del tilfeller. Jeg bruker som oftest rolige håndleddsbeveglerser og lett vipping for å trigge fisken. Til røyeblink bruker man en senestump under blinket med en krok med agn på. Hvor lang senestumpen skal være er det ingen fasit på, men jeg bruker som regel aldri kortere enn 10 cm. Har benyttet 30 cm med hell også, så her er det bare å prøve seg frem.

The post Generelt om isfiske og utstyr appeared first on Hooked.

Jeg lurer p  hvor de store gjeddene er nå? (nov,des) På dypet eller ved sivet.

Jeg fisker i vansjø  hvor det er ferskkvann. Er store wobbler bra eller har du noen andre valg.

Med hilsen Roy

Gjeddene stiller seg ofte i dypkanter utenfor grunnere plasser der byttefisken holder til. Etterhvert som vannet blir kaldere går forbrenningen saktere, og gjedda står rolig i kantene og fordøyer maten. Når sulten igjen melder seg tar de et nytt jaktraid.

På Vansjø er det mye karpefisk som i større grad enn gjedda liker varmt vann, og mye av denne byttefisken oppsøker også varmere vann på dypet når vinteren nærmer seg. Statisk meite, ofte bånnmeite med hel agnfisk er en sikker metode på senhøsten. Ellers er store jigger også et sikkert stikk. Fisk nær bånn, og fisk sakte. Ofte opplever man at fisken har svært markante hoggperioder, så stå på

The post Gjeddefiske i november / desember appeared first on Hooked.

Under isfisking etter røye, har mengden maggot man har på kroken noe å si for hvor stor fisk som biter? Og pirrer det røya eller andre fisker å «rote» i bunnen av tjønna/sjøen med skjeen og agnet slik at det roter opp slam osv?

Patrick

Det siste først: YES! Å dunke skjea i bånn er et av de sikreste tipsene i boka, og er ofte det som skal til for å utløse hogget. Noen ganger holder det å bare dunke agnet lett i mudderet.

Mengden maggot er ikke synonymt med størrelsen på fisken. Er det småfisk i vannet må man nødvendigvis ned i krokstørrelse og dermed antall maggot. Er det større fisk i vannet går jeg ofte opp i krokstørrelse for sikrere krokhold, og da må selvsagt også mengden maggot økes, da dette skal harmonere.

Av og til kan selv storfisken være småspist, og i tilfeller der man ser fiske luske rundt agnet uten å ta kan man eksperimentere med størrelsen på agnet, men man kan like gjerne profitere på å bruke annet agn, gå opp i størrelse, variere fiskebevegelsene osv.

cb

The post Isfiske etter røye – dunke røyeblinken i bunn? appeared first on Hooked.

Har du noen gode tips til isfiske med balansepilk? Er det best å bruke klassisk isfiskestikke og dra opp sena med henda, eller å ha en liten kort stang med haspel så man kan kjøre fisken lettere? Har knapt fiska på isen, så blir nok ikke så mye stor abbor og lignende. Og en annen ting, går det fint å fiske gjedde på isen? Med stålfortom eller fortom av Fluorcarbon f. eks? Hvilken snøretykkelse bruker du til balansepilkfiske? 0.20-0.30?

P

P

Jeg bruker begge typer stikker. Det hele kommer an på hva jeg fisker etter, dypet og faktisk også temperaturen. Stor sterk fisk som ruser kjapt og lang favoriserer selvsagt ei kort stang med snelle. Kjøringen av storfisk er oftest langt sikrere med stang og snelle. På sjøisen bruker jeg derfor utelukkende dette. Til abbor på grunnere vann synes jeg ofte det blir for ufølsomt, da selv stor abbor innimellom kan nappe veldig forsiktig. Når man sveiver opp snøret kan det også bli litt plundrete å finne tilbake til det samme dypet dersom stimen med storabbor går pelagisk. Er det iskaldt kan fett og olje i ei snelle bli stivt i kulda slik at det blir vrient å sveive. Skal man fiske dypt har snøret lett for å floke seg dersom man bruker ei vanlig stikke. Skal man kikkefiske synes jeg ei kort stang med snelle er klønete å fiske med. Ergo: utfra den aktuelle situasjonen må du vurdere hva som er mest hensiktsmessig der og da.

Gjeddefiske på isen er populært. De aller fleste gjeddene tas på meite med agnfisk, men jeg har selvsagt også fått mange gjedder på balansepilk etterhvert. Forøvrig har jeg merket meg at abboren innimellom kan sky selv tynne wirefortommer, så om man fisker etter abbor og ikke vil miste for mange balansepilker er fortom av fluorcarbon et greit komprmiss. Om man fisker målrettet etter gjedde med store balansepilker er wirefortom et must.

Bruker aldri tynnere enn sterk 0.23 mono etter abbor, stort sett rundt 0.25. På sjøisen bruker jeg braid på rundt 0.15 mm med en meter 0.30 FC nederst mot balansepilken. I skjøten mellom braid og FC bruker jeg gjerne en knøttliten kulelagersvirvel for å ta unna tvinn. På mindre balansepilker må man gå litt ned i tykkelse på snøre og fortom for at ikke bevegelsene som hemmes. I unntakstilfeller har jeg brukt ned i 0.18 etter ørret og harr når de skal ha små balanser. Dette har vært i tilfeller der de er helt fokusert på små stingsild, ørekyte o.l. Da er det snakk om fiske med balanser på bare 2-3 cm.

The post Tips til isfiske med balansepilk? appeared first on Hooked.

Det er serlig tre produkter jeg har forsøkt å få tak i uten hell, så da tenker jeg det er på sin plass å spørre isfiskeeksperten om noen av de følgende produktene finnes, og i så fall hvor man kan få tak i dem.

Liggeunderlag til kikkfiske

Jeg har sett noen mer eller mindre vellykkede hjemmelagde varianter av liggeunderlag til kikkfiske, men finnes det underlag som er produsert for formålet, som altså er lengre og bredere enn tradisjonelle liggeunderlag og som har kikkehull i den ene enden?

Skrin til lokkeskjeer med fortom

Når en legger lokkeskjeer med fortom i et vanlig slukskrin tvinner snørene seg sammen og sena får gjerne krøll eller knekk som gjør den ubrukelig. Finnes det noen skrin eller mapper der man kan feste kroken, strekke ut fortommen og så feste lokkeskjea?

Skrin til pilkestikkene

Det siste jeg lurer på, er om det finnes noen skrin som egner seg for pilkestikker. Jeg har flere ulike pilkestenger og stikker, men mest av alt bruker jeg vanlige Wigglerstikker til mormyska, pimpel, balansepilk og lokkeskje. Før en fisketur klargjør jeg gjerne 10 ulike stikker for å slippe å sitte på isen og knytte hver gang jeg vil prøve noe annet. Problemet er at stikkene med sine ulike kroker ofte henger seg fast i stolsekken, i den ekstra genseren som ligger i sekken, eller i hverandre. Finnes det noen enkle litt lange skrin som ikke rommer for mye til oppbevaring av ferdig riggede pilkestikker? Et alternativ kunne være noen konvoluttliknende mapper av for eksempel skinn eller annet materiale som krokene ikke fester seg til.

Håper å høre fra deg, vennlig hilsen Morten

Morten,

Liggeunderlag: Jeg fikk tak i en isolasjonsmatte som var 2×2,5 meter lang laget i tynn foam. Denne skråskar jeg så jeg satt igjen med to biter i skrå V-form. En halvmeter fra den bredeste enden skar jeg ut et hull med diameter 20 cm. Dette skar jeg ut med en tallerken som mal. I og med at underlaget er tynt veier det ikke all verden, og tar ikke all verdens plass i sammenrullet tilstand heller. Om man ikke får tak i slike matter kan man alliere seg med en kompis og kjøpe tre rimelige ligge underlag. Det ene klipper man av på midten og med hjelp av kontaktlim og gaffateip lapper man sammen dette til man har et T-formet underlag. Midt i toppen av T-en skjærer man hull. Da ligger man varmt og tørt med armene selv om det er bløtt på isen. Et tips er å sette inn en malje med hull i det ene hjørnet nede i fotenden og feste en meterlang snor i denne. Ved forhold med mye vind kan man knytte snora rundt støvelen for å unngå at underlaget blåser avgårde når man reiser seg. Snora er også hendig når man ruller sammen underlaget og knytter snora rundt.

Kikk etter fortom-mapper! Det finnes også enkle skrin til dette, der man via strikk eller nåler kan strekke ut fortommene slik at disse ikke er krøllete. Ellers finnes også små hendige mapper med plastlommer der hver enkelt blink ligger i egen plastlomme. Om man coiler opp fortommen pent slipper man krøll. Fox har lange fortomsmapper, mens Snowbee har enklere saker som er enkle å stikke i lomma.

Et mye brukt triks for å unngå at kroker setter seg fast i stolsekken er selvsagt å lime fast en bit foam på stikka der man fester kroken. Også løse foambiter man dytter kroken i for deretter å sveive inn helt til toppøyet er en annen nødløsning. Plastrør man putter stikken nedi (med toppen først) montert i pilkekasser er en mye brukt løsning hos konkurransefiskere. Med litt kreativitet og bruk av borrelås kan man finne på en liknende patent som også passer i en stolsekk. I sin enkleste form bruker folk brusflasker der bunnen er kappet vekk. Ellers kan de nevnte fortomsmappene fra Fox funke også her. Nok en gang er borrelås et nyttig hjelpemiddel. Dette får du på butikker type Clas Ohlsson og Biltema.

The post Utstyr til isfiske appeared first on Hooked.

Hei, Skal prøve isfiske på ørret og røy i sør trøndelag, bare litt usikker på agn…. noen pointers?

Mvh. Bård

Agn er sjelden noen heksekunst. Maggot svikter aldri, særlig på kroken under en røyeblink eller på mormyskha. Til røye foretrekker jeg å mikse rød og hvit. Ørreten i i tillegg glad i mark. Små strimler av akkar er mye brukt til røya nordpå, og i tillegg er pillet reke et kanonagn til begge arter.

cb

The post Agn til isfiske appeared first on Hooked.

Hei er en gutt på 13 år som bor i Sandnes

Har hytte på Indre Rødne i Vindafjord. Fiskesorter: sjøaure ,lyr, torsk, kveite, osv…

Har du fisket der? og va er lurt og huske på når du fisker disse sortene

Richard

Det eneste fylket jeg ikke har fisket i her hjemme er merkelig nok Rogaland.

Nå skriver du ingenting om du fisker fra land eller båt. Kveite fra land i Rogaland er i beste fall et longshot, så jeg vil nok uten å nøle anbefale deg å fiske fra båt.

Når det gjelder kveite er aktivt fiske med store shadjigger samt driftfiske med hel agnfisk tingen. Torsk lar seg enkelt ta på pilk, agn samt litt mindre shader fisket nede ved bånn. Sei og lyr kan du få under dorging, samt aktivt fiske med sluk, vobbler eller mindre shader. Sjøørret får du ved dorging med vobbler eller livlige sluker, samt under kasting med sluk eller vobbler, samt duppmeite med hel brisling eller hel reke. Googler du litt eller sjekker på fiskersiden.no/forum finner du tonnevis av tips om fiske etter alle disse artene, samt også lokale rapporter der du kan sjekke andres erfaringer fra det aktuelle området. Lykke til

The post Isfiske i sjøen appeared first on Hooked.

Jeg har to spørsmål:

1) hvilke vann i Akershus er de beste for isfiske etter røye?

2) er levende maggot bedre enn kunstig når man skal isfiske etter sjøørret.

Per N. S.

1: Hva «best» innebærer kan være så mangt. Om du kun er ute etter antall ligger det flere vann på Romeriksåsen med haugevis av fisk, eksempelvis Våja, Skjerva etc, selv om dette er hårfint over på Opplandsida. Man må regne med å reise etter fisken!

Om du primært er ute etter større fisk ligger det jo flere velkjente vann i Nittedal vest for Hakadal. (Nordvann, Elvann, Trehørningen) Her er i det minste kilosfisk innenfor rekkevidde, men regn med å bruke mye tid pr fisk.

Er du ute etter å taue storfisk i mengder er du i feil fylke.

2: Maggot til sjøørret? Prøv heller brisling eller hel reke! Når det er sagt regner jeg ekte maggot for å være bedre enn plastvarianten, men som et supplement funker kunstig maggot helt greit.

cb

The post Isfiske i Akershus appeared first on Hooked.

hei hei

Jeg er egentlig nybegynner i is fiske og lurte på noen tips.

Jeg har fisket etter abbor i nøkkelvannet og østensjøvannet. Men fått bare en. kunne du gi meg litt råd på hva som er best å bruke, på isfiske etter abbor og hvilken måte jeg skal bruke dem på f.eks. mormyshka,

jeg lurte på også om du kunne gi meg tips til bekker og innsjøer der man kan få for det fleste ørreter. altså helst i Oslo.

B

Til abbor på Østensjøvannet har pimpel vært en slager i alle år, men de siste årene jeg fisket der ble vannet merkbart klarere, og størrelsen på abboren steg merkbart. Da funket balansepilk på 5-7 cm i sterke farger så det suste. Av og til kikkefisket vi, og det var et underholdende fiske med bra abbor og enkelte gjedder som kastet seg over balansepilken bare en drøy halvmeter under isen. Ellers hadde vi tradisjonelt det beste fisket rett etter islegging før det la seg snø på isen. Det løpet er nok kjørt for i år. Men solrike vårdager med høytrykk er aldri feil heller. Der vannet er på det smaleste har vært en sikker plass. Ofte kan man borre veldig nær land.

Nøklevann er hakket mer tricky, og her må man ofte lete mer etter fisken. Balanse funker også her, og da har man også sjanse på bonusfisk som gjedde, ørret og canadarøye. Innimellom er fisken treg, og da har mormyskha med fjærmygglarver vært våpenet. På Nøklevann har det ofte vist seg at tålmodighet er lønnsomt, så det kan lønne seg å sitte lengre ved hvert hull. Også her har dager med høytrykk vært bra, men vi har også fått bra med fisk på mer overskyede dager. Ytterst i  buktene samt rundt grunna utenfor Katisa er plasser der man finner fisk.

Når det gjelder ørret vil jeg henvise til OFAs glimrende fiskekartbok for Oslomarka, som er oppdatert med fiskebestandene overalt. Det er lite elver og bekker i Østmarka, men i Nordmarka finnes det flere elver med grei ørret. Et greit utgangspunkt er Sørkedalselva fra Skansebakken. Fisken er ikke allverdens diger, men fisket er trivelig og variert. Utpå sensommeren og høsten kan man treffe på større gytefisk som går opp fra Bogstadvannet. Også øvre deler av Lysakerelva har hyggelig med fisk.

C

The post Nybegynner isfiske appeared first on Hooked.

Hei.

Har du pilket etter lake før?

Eventuelle tips og triks til lakefiske?

Mvh

Thomas

Joda, har etpar hundre laker på samvittigheten.

Lake er en erketypisk kaldtvannsfisk. I tillegg er den aktiv i mørket. Fra rundt solnedgang og etpar timer utover er gjerne best, men man kan selvsagt også få lake i dagslys.

Elver som Glomma er klassiske lokaliteter, der man gjerne fisker i dyprenner samt i utkanten av bukter. Man kan få lake på både en meters dyp og 30 meters dyp. Ofte er det færre, men større laker å få på grunnere vann.

Jeg pleier å lete opp områder med hard bunn, type småstein og grus. Laken lar seg lokke av lyd, så et vanlig våpen er en tung pilk med fortom og agn. I tilfeller der det er myk bånn kan man bruke lettere ting og montere spinnerblader etc for å lage lyd på den måten.

Bruk ei stiv og kraftig stikke og tykk sene. Mange foretrekker tykk braid i stedet for vanlig sene.

Pilkens vekt varierer med dyp og strøm, men rundt 100 gram er et greit utgangspunkt. I stedet for å montere fortommen under pilken liker jeg heller å montere den i toppen av pilken. Da unngår man at fortommen skades under dunkingen i bånn som utgjør den viktigste delen av fisketeknikken.

Fortommen lar jeg være av tykk vanlig sene på rundt 0.70-0.80 på dobbel lengde av pilkens. Laken er ikke tacklesky.

Som krok kan man bruke enkelkrok, men jeg har hatt bra hell med sirkelkrok. Owner Mutu light i str 5/0 er favoritten.

Denne agner jeg med en solid fiskebit. Her kan man bruke det meste, men sik og harr funker alltid. På Østlandet sørpå brukes mye abbor, mort, flire etc. I andre tilfeller funker også røye, ørret, sild og makrell. Også akkar gir fisk. Er det helt krise kan man bruke lake, mark eller reke.

Slipp helt ned til bunnen, stram opp, og dunk pilken bestemt i bunnen. Med jevne mellomrom løfter man pilk og kroktackle opp fra bånn. Laken tar ofte forsiktig. Ofte kjenner man bare at det henger lett igjen. Da holder man stikka rolig og gir etter med stikka når laken drar agnet med seg. Med stikka helt nede i hullet reiser man stikka i et bestemt tilslag.

Fighten er stort sett bestående av å presse fisken opp til hullet, men pass på her. Ofte bøyer den halen mot iskanten så det blir stopp.

Bruk stort nok hull! Husk hodelykt!

cb

Les mer : Hvordan fiske Lake?

Foto: Ole-Håkon Heier

The post Tips til å pilke etter lake? appeared first on Hooked.

Ismeite betyr enkelt og greit at man fisker med agn fra isen. Her skal vi ta en kikk på hvordan man kan spisse teknikken mot storvokst ørret.

Ismeite har etterhvert fått mange tilhengere her på berget, men mye av metodene kommer opprinnelig fra Sverige og USA. Jeg begynte så smått å eksprimentere med angeldon og agnfisk etter gjedde for ca 25 år siden, og da var jeg omtrent den eneste jeg så på isen med slikt utstyr. Nå kan du knapt bevege deg på enkelte islagte vann uten å høre lyden av en nappvarsler eller se en oppspent angeldonfjær. Verden går fremover.

Som nevnt begynte jeg å ismeite etter gjedde, med ganske store agnfisk på relativt grunt vann og med stålfortom. Til tross for dette fikk jeg en ørret eller to, og tanken på at utstyr og teknikk kunne spisses mot ørret slo meg ganske raskt. Men siden de fleste ørretvann har klare begrensninger på hvor mange stenger du kan bruke samtidig, tok det lang tid før det «løsnet». Å teste nye teknikker på en fisk som i utgangspunktet kan være vanskelig, blir ikke lettere av at du kun kan teste en ting av gangen. Men når det først løsnet, så kunne jeg ikke klage på belønningen:

Ørreten på bildet skapte litt oppstuss i Osloområdet. Både fordi den var stor, men ikke minst fordi den var tatt på isfiske! Det ble mange innlegg på diverse fiskerelaterte nettsider av denne. Metoden var meite med mort, montert på en enkel treblekrok i størrelse 8. Utstyret bestod av en Nordmark ismeitestang, og 0,18 mm sene på en liten haspelsnelle. Som nappindikator brukte jeg et enkelt angeldon. Siden den gang har jeg forfinet både teknikk og utstyr enda mer, og det er det vi nå skal se nærmere på.

«Angeldon» trenger en nærmere forklaring:

Slik ser det ut når du kjøper det:

Den store kroken og spolen med tråd på kan du demontere og kaste med en gang. «Metalldingsen» som sitter øverst på angeldonpinnen (ved siden av spolen), kan du feste en kruttlapp eller knallpatron for startpistol på slik at denne smeller når fisken løser ut. Jeg bruker ikke dette, men setter en vanlig ålebjelle på angeldonfjæra i steden. Bruker man elektronisk nappvarsler sammen med angeldonet, eller følger med på de visuelt, er kruttlapp helt unødvendig. Kruttlappene koster noen kroner, er ikke alltid så lette å få tak i og ikke minst synes jeg ikke et høyt smell hører hjemme på fisketur. Hvis du vil bruke de uansett, bør du være nøye med å holde de tørre. Krutt og vann er en dårlig kombinasjon…

Du borrer et hull i isen ved siden av det egentlige fiskehullet, men ikke borr helt igjennom. Fyll så igjen ekstrahullet med is/snø og sett den spisse enden av angeldonpinnen ned der. Så setter du angeldonfjæra ned i festet på angeldonpinnen, med markøren (den røde eller oransje plastsaken) i den enden som nå peker oppover. Pass på at det stikker ut 0,5-1 cm med angeldonfjær fra markøren, siden du skal feste fiskesena på denne igjen.

Nå er angeldonet klart for å spennes opp. Senk agnet ditt til ønsket dybde, og lag så en løkke på sena. Ikke bruk noen knute til dette, bare lag en løkke ved å tvinne sena en gang eller to. Heng så denne løkka på den lille biten av angeldonfjæra som stikker ut fra markøren. Alternativt kan du klype fast sena mellom angeldonfjæra og markøren. Men dette skaper litt motstand når fisken tar, så det vil jeg ikke anbefale. Bruker du haspelsnelle kan det fort tenkes at du blir nødt til det uansett, men det kommer et tips om bruk av haspelsnelle litt senere i artikkelen. Vekten av agnfisken (og eventuelt søkket) vil nå spenne opp fjæra ved å dra denne ned mot vannet. Klips gjerne på en ålebjelle ved markøren i tillegg, uansett om du bruker elektronisk nappvarsler eller ei.

Hvis en fisk tar agnet ditt, vil den dra markøren ned mot vannet helt til den drar løkka av fjæra, hvorpå denne spretter opp og vaier frem og tilbake.

Som jeg nevnte, bør du ta av spolen som sitter på angeldonet til å begynne med. Årsaken til dette er at du bør bruke en myk stang med en skikkelig snelle på i steden. Bortsett fra at dette er mer sportslig, er det langt mer morsomt å kjøre fisken på stang og snelle, enn ved å holde snøret mellom hendene. Er du heldig nok til å få en skikkelig storørret, er dessuten en myk stang og snelle med brukbar brems en nødvendighet for å lande fisken. Jeg bruker Wiggler sine mediumstenger, disse er myke nok til å dempe slagene fra en vilter ørret effektivt, og stive nok til at du kan presse fisken fort opp.

Stangen kan du også lage selv av en vanlig fiskestang. En stang som har knukket, eller som du ikke bruker til sommerfisket lenger, er et glimmrende utgangspunkt. Kapp stangen rett ovenfor korkhåndtaket, og kapp en gang til på det resterende stangemnet slik at dette får passe lengde. Så bruker du smeltelim eller noe annet egnet lim inne i røret på den biten som håndtaket er på, før du trer den andre biten inn. Fordelen med denne stangen, kontra de du kjøper fiks ferdig, er at du selv kan bestemme lengde og mykhet på stangen.

Om man foretrekker haspelsneller eller multiplikatorsneller (ala Ambassadeur) er litt smak og behag. Fordelen med multiplikatorsneller er dog at det er enklere å spenne opp angeldonfjæra (med kastebremsen) og at de takler isbelagt sene bedre enn haspelsnellene. Selv bruker jeg noen små Shimano Corvalussneller i størrelse 300, men det meste fungerer. Hvis du bruker haspelsneller, vil du fort oppdage at den største utfordringen er å holde snøret på snellespolen når bøylen er åpen. Felles for begge snelletypene er nemlig at de skal stå frikoblet/ med åpen bøyle ved angeldonet, slik at fisken kan dra ut snøret uten å kjenne motstand. Dette er spesielt viktig ved fiske etter kroksky ørret, siden de har en lei tendens til å spytte ut agnfisken så fort de kjenner motstand.

For å unngå at snøret ditt ender utover hele isen når du bruker haspelsneller, kan du enkelt lage en «snøreholder» ved å legge en vanlig gummistrikk rundt basen på spolen. (Altså den delen av spolen det ikke er snøre på.). Når du skal spenne opp angeldonet stikker du så en bit av snøret inn under strikken, slik at denne holder det hele på plass.

Litt mer om utstyret:
Senetykkelse kan med fordel tilpasses til størrelsen på ørreten der du fisker. Hvis du bruker de samme snellene til gjeddemeite eller sjøfiske, og derfor bruker ganske tykk sene, bør du bruke en fortom av tynnere sene. Det samme gjelder hvis du bruker multifilament (ala PowerPro eller Fireline). Vær obs på at multifilament trekker vann, og derfor fryser når det er minsugrader. Ved mindre du kun ismeiter i påskesolen, er det derfor best å bruke monofilament, dvs vanlig fiskesene, på ismeitesnellene. Fortommen bør være ca 0,30-0,40 og helst av fluorkarbon. Fluorkarbon ser ut som monofilament men bryter lyset på en annen måte, slik at den er vanskeligere å se under vann. Fortommen bør minimum være så lang at knuten som forbinder den til hovedsena er godt inne på snella når kroken er rett under isen. Da er risikoen for snørebrudd minimal. Fortommen bør med andre ord være 1,5- 2 meter. Husk også at sena slites mot iskanten når du kjører fisk, slik at den bør byttes med jevne mellomrom. (Jeg bytter alltid hovedsena før sesongstart, og fortommen før hver tur.)

I tillegg trenger du selvfølgelig et brukbart isbor. Dette bør ha en dimmensjon som passer til ørreten der du er, og i prinsippet er det slik at desto større bor desto bedre. Borret bør minimum være 150 mm, helst 170 mm eller større. Hvis du har et mindre bor, må du borre tre hull i et triangel og hogge ut isen mellom disse slik at du får et stort hull. Årsaken til at det er så viktig å ha et stort hull er enkel, ismeite kan gi stor fisk! I tillegg har ørreten en lei tendens til å ville stille seg på tvers under hullet, for så å stå og snurre rundt og rundt til krokfestet eller fortommen ryker. Ulempen med store bor er at de er tyngre å borre med, men du borrer sjelden så mange hull i løpet av en dag når du ismeiter. Tenk på det som en bra måte å holde varmen. Det finnes flere bormerker der ute, og i all hovedsak følger kvaliteten prisen. For all del, IKKE KJØP BILTEMAVARIANTEN, denne er rett og slett elendig. Hvis du som meg også isfisker med pimpel etter abbor (som betyr å borre veldig mange hull per dag for å lete opp fisken), er det greit å ha et bor med liten diameter til dette, og et eget bor til ismeite.

Ellers trenger du en isøse, noe å sitte på og oppbevare utstyret i, varme klær (helst en flytedress), varme og vanntette sko og ispigger. Andre ting som er bra å ha med er ett tynt tau, slik at du kan dra uheldige petribrødre ut av vannet. (For du går selvfølgelig aldri ut på usikker is selv.) Det viktigste sikkerhetsutstyret er dog en fiskekamerat, noe som også korter ned på ventetiden…..

Så over til det fisken bryr seg mest om, nemlig agn og kroker:
Du kan bruke flere typer agn. Det beste på større ørret er utvilsomt agnfisk, men også maggot, meitemark og veamark kan brukes. Du får ørret fra 300-400g og oppover på en 8 cm agnfisk, så jeg foretrekker helt klart agnfisk. Husk at det ikke er lov å bruke levende agnfisk i Norge, og at agnfisken skal komme fra samme vassdrag som du fisker i.

Mort, ørekyte og krøkle er mine favoritter, men også vanlig agnsild fungerer bra hvis man ismeiter sjøørret. Legg deg gjerne opp et lite lager med agnfisk i sommerhalvåret, så er du sikret når sesongen kommer. Særlig i starten på sesongen kan det nemlig være litt vrient å få karpefisk på isen, og dermed kan du ende opp med å bruke mesteparten av den dyrebare fisketiden din på å fiske agnfisk.

Agnfisken bør være på ca 5-10 cm. Jeg kapper som regel av halen på agnfisken, ettersom dette bedrer krokningsprosenten betydelig. Kapp halen omtrent midt på haleroten, men husk at dette forskyver balansen i agnfisken. Det lønner seg med andre ord å kappe av halen før du fester kroken, slik at du er sikker på at agnfisken henger vannrett i vannet.

Apropos kroking. Her er valg av krok helt avgjørende. Krokstørrelsen må tilpasses til agnfisken. Du bør bruke en treblekrok av god kvalitet, som settes rett under ryggfinnen på agnfisken. En krok holder lenge, så her er det ikke nødvendig med noe avansert tackelknyting. Har du noen i størrelse 6, 8 og 10 er du godt rustet. Gode kroker skal feste seg på neglen din hvis du prøver, og være ganske tynne i godset så de lett trenger inn i fisken.

Alternativt kan du bruke en sirkelkrok. Dette er særlig et poeng hvis du har til hensikt å sette fisken ut igjen. Sirkelkroken kan med fordel være ganske stor i forhold til treblekroken, 1/0 og 2/0 er kjekt å ha. Owner Mutu Light er den jeg bruker, og den gir stort sett sikker kroking i munnviken. Bare husk på at du bør gi fisken litt ekstra tid på å svelge ved bruk av sirkelkrok, og at du ikke skal gi normalt tilslag. I steden sveiver du inn til du har kontakt med fisken, og så løfter du stangen HELT ROLIG for å sette kroken. Ikke noe «røsk og napp», da drar du både agnfisk og krok ut av munnen på den potensielle drømmefisken din.

Litt mer om å gjenutsette fisk:
Fang og slipp/ Catch and release, kjært barn har mange navn. Men faktum er at vi nordmenn har hatt for vane å sette ut igjen fisk i flere generasjoner, så prinsippet er langtfra nytt. (Selv om man kan få det inntrykket i enkelte blader og i diskusjonene på internett.)

Fordelen med ismeite er at du går målrettet mot de større fiskene. Som jeg nevnte tidligere, vil du få ørret fra 300g og oppover. Vær obs på at en slik målrettet fiskeform faktisk kan tømme et vann for store individer, og man bør derfor praktisere måtehold. Særlig små og middels store vann kan få hard medfart med denne metoden, og du kan i løpet av noen turer ta opp det meste av vannets beste gytefisk og genmateriale. Dette vil bety at fisk med «småvokste gener» får de beste gytemulighetene, og på sikt vil dette favorisere fisk som vokser sakte. Samtidig har de store fiskene en viktig effekt som predatorer av småfisk (en ørret på tre kilo spiser primært fisk, ikke mygg.), og fjerner du disse vil småfiskene eksplodere med småvokste og utmagrede bestander som resultat. Selvfølgelig kan du ta med en matfisk eller to hjem, men bruk hodet! Er du sulten så kan jeg tipse deg om at du får wiener i brød på Statoil for en tier, skal du gjøre noe spennende bør du dra på fisketur.

Når du har til hensikt å sette fisken ut igjen, må du ta hensyn til dette ved fisket. Som nevnt er sirkelkrok en fordel, siden denne kroker i munnviken. Dette gjør at det er enklere å avkroke fisken, og at fisken får kroksåret på et sted hvor skaden har liten effekt. (I motsetning til fisk med skader i gjellene eller svelget, som kan ha dødelig utgang.) Sørg for at du har en tang lett tilgjengelig uansett hva slags krok du bruker, og gjerne en avkrokningsmatte. Unngå å legge fisk som skal gjenutsettes på tørr is, har du ikke avkrokingsmatte er en fuktet plastpose det nest beste alternativet.

Hvis det er kaldt (-5 eller kaldere) bør du unngå å ta fisken opp av vannet, eller i hvertfall sørge for at oppholdet på isen er så kortvarig som mulig. Fisk har ikke øyelokk slik som oss, og hinnen på øyet får fort frostskader. Resultatet er en blind ørret, som kommer til å slite med å finne mat.

Hvis du tar fisken opp av vannet (og det gjør de fleste, om ikke annet for å ta et bilde), så pass på at du løfter fisken med begge hender. En hånd under hodet (ikke i gjellene) og en hånd rundt haleroten. Fisk er tilpasset et liv i tilnærmet vektløs tilstand, og hvis du holder en stor fisk kun fra hodet kan dette skade nakkehvirvler og ryggrad. Du hadde neppe likt å bli løftet etter hodet du heller, det skal ikke mye sprelling til i et slikt grep før det gir skader.

I det hele tatt bør du ha tenkt på om du skal sette ut igjen fisken, før den napper. Da er du forberedt. Vinteren er i utgangspunktet en veldig bra tid å sette ut fisken igjen, siden det kalde vannet øker overlevelsesprosenten. (Kaldt vann gir dårlige kår for sykdommer og parasitter, og er oksygenrikt noe som er bra for fisken.)

Skal vi bruke søkke?
Her praktiserer folk litt forskjellige løsninger. Mitt utgangspunkt er å presentere agnfisken på en mest mulig naturlig måte for ørreten. Det betyr at hvis det er litt strøm i vannet som beveger agnfisken, eller vinden får angeldonfjæra til å vippe litt slik at agnfisken beveger seg, så ser jeg på det som positivt. Bly motvirker disse bevegelsene, og derfor prøver jeg å unngå søkker, eller i hvertfall minimere vekten jeg bruker. Samtidig vil ørreten kjenne vekten av blyet rett etter at angeldonet har løst ut, ettersom blyet nødvendigvis da vil dra sena ned under fisken, og det kan føre til at ørreten spytter ut før du får satt kroken.

Fisker du i en elv, eller i saltvann med tidevannsstrøm må du nødvendigvis bruke litt bly, hvis ikke vil vannet presse agnfisk og snøre helt opp i isen. Men bruk så lite bly at vannet fortsatt presser agnfisken litt bortover. Uansett hvor mye eller lite bly du bruker, så fest blyet ca 50-60 cm over agnfisken. Da vil fortsatt strømmen kunne gi litt bevegelse til agnet.

Da er utstyret på plass, så la oss ta en kikk på gode vann:
Alle vann med ørret har et potensiale her. Men erfaringsmessig bør du se etter vann av en viss størrelse, og som har en bestand av agnfisk. Med agnfisk mener jeg primært mort, ørekyte, krøkle, sild eller småvokst røye. Disse fiskeslagene har passe «porsjonsstørrelse» for en sulten ørret store deler av livet sitt, og utgjør derfor en rimelig stabil næringstilgang for ørret som vokser. Som nevnt tidligere blir ørret stor ved å spise fisk, og desto mer agnfisk i vannet desto raskere vekst.

Størrelsen på vannet har også betydning. Norge er fullt av små skogs- og fjellvann som er smekk fulle av ørekyte og ørret. Disse er sjelden veldig interessante hvis du vil bryte 5-kilosgrensen, men kan levere fin fisk på 0,5-1,5 kilo. Dessverre er de over halvkiloen gjerne ganske sjeldne i disse vannene, men siden vannene er små kan du til gjengjeld fiske over et vann i løpet av en dag så lenge det er lov å bruke flere stenger. Husk dog på det som jeg skrev om gjenutsetting av fisk, i et lite vann er det kanskje bare en eller to ørret i kilosklassen.

Derfor er det de middels store og store innsjøene som er de interessante. Det er selvfølgelig bedre desto mer ørret det er i vannet, så sikt deg inn på vann hvor ørret i hvertfall er en vanlig fisk. Samtidig bør du konsentrere deg om vann hvor snittdybden er størst mulig, særlig dersom det finnes andre rovfisk i vannet. Abbor, gjedde og gjørs kan alle utkonkurrere ørret på grunt vann hvor vegetasjon og bunnforhold gir mulighet for snikangrep, så hvis disse artene finnes i vannet du ser på bør du søke deg ut på dypt vann og fiske i de frie vannmassene. Selv i vann hvor ørreten er den dominerende rovfisken, kan det være lurt å bevege seg ut fra strandsonen og ut i de frie vannmasser, særlig hvis du er ute etter de virkelig store individene. Dette gjelder spesielt i vann som har agnfisk som lever en stor del av sine liv der ute, feks krøkle og sik.

Hvis du nå har øynene på et stort vann hvor du kan fiske med flere stenger, med en brukbar ørretbestand og mye agnfisk, er neste spørsmål hvor i vannet man skal starte. Dersom det finnes pelagisk agnfisk (pelagisk= i de frie vannmasser), bør du sikte deg inn på et område hvor det er ganske dypt. Dersom det er langgrunt, bør du gå utover til det er minst 10 meters dyp, og sette den første stangen der. Neste setter du 15-30 meter lenger ut osv, slik at du får en linje med stenger som går mot stadig dypere vann.

Når det gjelder avstand mellom stengene, er det i teorien en fordel at denne er størst mulig siden du da dekker et større område. Men du må sørge for at du har kontroll på utstyret ditt til enhver tid, og derfor må du kunne se alle angeldonene, uansett hvor i linjen med stenger du befinner deg. Overgangen fra ismeite til ståsnøre kan være kort, og ståsnører har lite å gjøre med sportsfiske. Er det mye snø på isen, skal du ikke ha veldig stor avstand mellom den innerste og ytterste stangen før du mister kontrollen. Er det derimot snøfritt er siktlinjen tilsvarende god. Husk uansett på et visst måtehold, og å følge lokale regler. Jeg fisker aldri med mer enn fire stenger, som regel bare tre. (To i saltvann.)

Fiskespisende ørret følger maten. Maten (i hvertfall når vi snakker om pelagisk agnfisk), følger planktonet. Planktonet igjen følger lyset. Med andre ord følger også ørreten lyset. Isen (og snøen oppå) tar bort mye av det lyset som ellers vil gå ned gjennom vannlagene, og du vil derfor finne ørreten tett oppunder isen. Det er her de fleste nybegynnere gjør sin største feil, de fisker altfor dypt! Samtidig har ørreten øynene sine på den øverste halvparten av hodet, den ser med andre ord langt bedre oppover enn nedover. Summen av dette er at du bør fiske fra rett under isen, og ned til maksimalt 10 meter. Det eneste unntaket fra dette er hvis du VET at ørreten står på en annen dybde, feks ved å bruke ekkolodd for å lokalisere agnfisk og dermed også ørret. Ørreten er der maten er, ved mindre den er stappmett og står og fordøyer maten, og da er den lite huggvillig uansett. Min erfaring er, at du bør konsentrere deg om å fiske 2-4 meter under isen. På sikt gir dette flere fisk enn å forsøke å dekke hele vannsøylen. Men som i all annen fisking, må du prøve deg frem i akkurat ditt vann.

Det finnes flere ferdige ekkolodløsninger som er egnet for isfiske på markedet. Særlig modellene fra Lowrance er populære blant isfiskere. Men du må ikke nødvendigvis kjøpe en ferdig løsning, du kan enkelt modifisere ekkoloddet fra båten din slik at det kan brukes på isen. Bare så det er sagt, du kan fint ismeite uten ekkolodd også.

Hvis vi går tilbake til eksemplet mitt, har du nå satt den første stangen din der det er minimum 10 meters dypt, og den setter du så den fisker en drøy meter under isen. Neste setter du på drøye to meter, og den siste setter du på 4 meter. Gi plassen et par timer, og innen de to timene justerer du dybden på stengene opp og ned feks hvert 20. minutt. Etter disse to timene, snur du stangrekken din rundt. Dette betyr at du tar den stangen som er nærmest land og setter den på utsiden av den som allerede står ytterst. Den som stod i midten, flytter du så på utsiden av denne igjen. Så er det å variere dybde igjen de neste par timene, før du gjentar prosessen. Før eller siden får du et «run», som er «meitespråk» for at en fisk løser ut angeldonet og tar sene mens den svømmer avgårde. Når dette skjer, vet du i hvertfall at du har funnet riktig plass!

Små og mellomstore ørret er ganske teritorielle, og står ofte ganske nære land (10-200m fra land). Jeg har fått den samme ørreten på den samme plassen 5-6 ganger i løpet av en sesong. Den var lett gjenkjennelig på et arr ved haleroten, og tydeligvis permanent sulten. De store ørretene har jeg inntrykk av at er mer i bevegelse over hele vannet. Dette er egentlig ganske logisk, siden en stor ørret trenger mer mat enn en mellomstor for å fortsette sin vekstrate. (Vekstrate= hvor fort fisken vokser.) Dette sender de ut på rene næringsvandringer, som i de virkelig store vannene (feks Mjøsa), har sammenheng med hvor agnfisken samler seg gjennom året. I Mjøsa er det for eksempel en kjent sak at krøkla samler seg i Furnesfjorden for å gyte, og da følger ørreten etter. Tilsvarende eksempler kan du finne i vann med sik, hvor ørreten følger etter siken opp i elvene. Gytetid for sik og ørret er ganske lik (sen høst), så fisker du i en elv eller i nærheten av en elv, kan du fort få ørret som er utgytt og slank (kalt «slips»). Disse bør selvfølgelig slippes pent ut igjen, de har uansett ikke den helt store verdien som matfisk.

Litt om agnfisk:
Dersom du har mulighet til å få tak i lokal agnfisk, er det klart beste. Hvis ikke er et lite lager med agnfisk i dypfryseren nærmest et must. Når du fryser ned agnfisken, er det en fordel å fryse de hver for seg, før du legger de i en lufttett pakning. Ved å fryse de ned hver for seg, i steden for en klump, tiner de fortere. Ved å bruke en lufttett forpakning, hindrer du at fisken tørker ut (ja, vannet forsvinner faktisk også fra ting i fryseren), og dermed er den freshere når du skal bruke den.

Har du ikke et lager å tære på, og skal fiske i saltvann, er agnsild fra fiskebutikken et godt alternativ. Før du kjøper dette bør du ta en kikk på bunnen av boksen agnsilden ligger i, det bør ikke være noe særlig blodvann i boksen. Hvis det er det, er det et tegn på at agnsilda enten lå litt lenge i boksen før den ble fryst, eller at den har vært tint og fryst på nytt. Dette betyr at silda blir veldig løs i kjøttet, og dermed vanskelig å få til å sitte skikkelig på kroken. Finner du agnsild av god kvalitet, og riktig størrelse i en butikk, er det derfor lurt å kjøpe noen bokser for senere bruk.

Uansett hva du legger i fryseren, sjekk alltid med fruen/typen at det er greit. Hvis ikke kan det dyrebare agnet ditt fort ende sine dager i søpla……..

Må du ut på isen og skaffe agnfisk, er en liten pimpelstikke eller mormyschastikke det beste våpenet. Hvis jeg ikke er kjent i vannet, og dermed er usikker på hvor agnfisken befinner seg, begynner jeg med å se på et dybdekart. Hvis jeg ikke har tilgang til dette, ser jeg på hvordan det ser ut rundt vannet, og tenker på hva slags agnfisk som finnes i vannet. Krøkle skal godt gjøres å fiske effektivt etter, men særlig sik, mort og smårøye er lettere å få til å nappe. Hvis vi tenker oss at det er mort jeg er ute etter, ser jeg meg om etter steder med myk bunn, og dybde på 2-5 meter. Det er med andre ord liten vits å fiske mort rett utenfor en bergvegg som stuper ned i vannet, finn et sted hvor høydeforskjellen fra land til vann er ganske liten. (Landskapet under vann er som regel likt det som er over vann.) De agnfiskene som lever pelagisk er det uansett ikke lett å få tak i, så da får vi nøye oss med de langs land.

Når jeg har funnet et hull med agnfisk i, forer jeg opp det hullet med en eller to snøballstore forballer. Forblandingen til meitere flest er en godt bevart hemmelighet, men til dette fisket trenger du ikke noen magiske ingredienser som nesten lyser i mørket eller står på dopinglisten….. Hjemme på kjøkkenbenken blander du havregryn, sukker og kanskje litt anis i en boks eller pose. (Anis finner du i krydderdisken hos matbutikken din, den lukter lakris og karpefisk flest elsker dette.) Hvis du bruker smakstilsetninger (som anis), så husk at det ikke er mye som skal til. En teskje anis i en halvliter forblanding holder lenge. Derimot kan du heller bruke endel sukker, de fleste karpefisk er glad i søtsaker.

Vel ute på isen, og tilbake ved hullet jeg fikk de første mortene i, blander jeg litt vann i foret. Hvis det er grunt, bruker jeg ganske lite vann, slik at ballene blir løse. Men hvis det er dypt, eller du fisker i strømmende vann, må du bruke såpass med vann at du får skikkelig faste forballer. Hvis ikke vil du spre foret over et stort området, og dermed kan du fort ende opp med å lokke fisken bort fra deg i steden for til deg. Hvis du fisker i en elv, kan du blande sand i foret for å få det fort ned på bunnen, eller bruke en stikke med en forboks på til å slippe ned foret eksakt under hullet ditt. Alternativt kan du blande både sand og vann i foret, og så fryse det ned i baller. Da tar det en god stund før foret får effekt, men til gjengjeld holder det seg på plass. Bare husk å bruke endel sand, hvis ikke flyter de frosne forballene…..

Beregn 20-40 minutter før foret får effekt. Hvis du fisker på den samme plassen over flere ganger, så slipp en ball eller to ned hver dag for å skaffe deg en jevn strøm med agnfisk. Husk at fisken spiser lite om vinteren, så det er ingen grunn til å overfore. Fordøyelsen til fisken går tregt i det kalde vannet, og for mye mat kan faktisk ta livet av fisken om vinteren. Et hull du foret opp forrige helg, holder gjerne fisk neste helg også, særlig når vinteren er på sitt tøffeste.

Tidlig på sesongen (før snøen legger seg på isen), er det god fart i både ørreten og agnfisken. Nå er det også ganske lett å få tak i agnfisken. Med en gang snøen kommer blir sakene vanligvis vesentlig tøffere, og det bedrer seg ikke noe særlig før du kommer langt ut i februar. Men så blir det mer og mer fart i agnfisken (og ørreten) helt til isen går.

Da har vi vært igjennom det meste, så nå er det bare å komme seg ut og gjøre seg sine egne erfaringer. Skitt fiske.

The post Ismeite etter ørret appeared first on Hooked.

Det er ennå noen timer til årets NM i sjøisfiske på Lygninfjorden i Nord-Trøndelag går av stabelen, men mange av deltakerne er allerede godt i gang med fiskingen. Ivrige menn og kvinner fra hele landet valfartet til Sjøåsen Fjordhotell i hele går og natt til i dag, dårlige flyforhold til tross. Testfisket var i gang fra tidlig på kvisten av, og humøret er på topp.

En rekke fine fangster har det også blitt. Mange piggskater har vært på isen i løpet av fredagen, og det rapporteres også om nokså stor torsk, strømsild og taggmakrell. For ikke å snakke om de meget stilige bonusfiskene rogknkjeks og småflekket rødhai. I morgen tidlig skal langt over 100 fiskere i aksjon i kampen om ære, skryteretter og fantastisk flotte premier. Les mer om arrangementet, og se det drøye premiebordet hos Nidaros Kystmeitelag.

I bildekarusellen under kan du se glimt fra fredagens fiske på Lygnin, samt en del utenomsportslige komposisjoner signert Mr. Hooked himself, Bernt Nor. Vi kommer tilbake med mer isfiskeaction fra Trøndelag her på Hooked.no i løpet av morgendagen.

The post Testfiske før NM på Lygnin appeared first on Hooked.

Hele 119 isfiskere er akkurat nå i aksjon på isen på Lygninfjorden, der NM i sjøisfiske går av stabelen. Dette er deltakerrekord med god margin for det ferske, men nå årlige arrangementet. NKML-general Irvin Kilde i arrangementskomiteen er fornøyd.

– Vi har 119 deltakere i alle klasser på isen nå, inkludert 30 påmeldte lag (en- og tomanns, red. anm). Stemningen er strålende, sier Irvin Kilde til Hooked.

Les også: Testfiske på Lygnin

I fjor var det full storm under NM i sjøisfiske. Det var meldt storm i dag også, men som vi alle vet har Yr tatt feil før.

– Vi har en liten bris her, men ikke mer enn det. I tillegg har vi sol, kan Kilde fortelle.

Siden konkurransen ennå pågår, vil ikke arrangementskomiteen røpe for mange detaljer rundt fangstene som allerede har havnet på isen.

– Det jeg kan si er at det er tatt 16 piggskater så langt i dag. Alle er merket og sluppet tilbake igjen. Ellers er det tatt ganske stor lysing, noe som er veldig kult her inne, sier Kilde til Hooked.

Det kan virke som det er litt lite byttefisk i Lygninfjorden akkurat nå. Det er i alle fall mange som sliter med å få tak i ferskt agn. Heldigvis stiller arrangørene med plenty av frossen agnfisk, slik at ingen går agnløse.

Hooked-eier Bernt Nor er en av de mange som befinner seg på isen i Nord-Trøndelag akkurat nå. Han melder at humøret er på topp, men at de svære skatene lar vente på seg.

Les også: Isfiskeskolen – skatefiske

– Det går mest i hvitting og knurr, men vi har trua og koser oss, sier Nor til Hooked.

Roger Nilsen, en av mange som har tatt turen fra Østlandet, melder om en liten gjentagelse fra fjoråret. Da dro han opp en lange på 12,34 kilo under testfiske dagen før dagen.

– Det har blitt lange i dag også, men ikke akkurat like stor, sier Nilsen til Hooked.

Vi ønsker alle deltakerne lykke til videre i konkurransen, og kommer tilbake med mer fra NM i sjøisfiske på Lygnin i løpet av kvelden. 

The post Deltakerrekord på Lygnin appeared first on Hooked.

Det har vært mye action, både på og utenfor Lygnin-isen i dag. Bernt Nor og en del andre har latt kameraene gå varme i løpet av dagen, og i bildekarusellen under kan du se en del glimt fra Nord-Trøndelag. Flere stillbilder kommer etter hvert, og i løpet av uken dukker det nok opp en del levende bilder, også. Har du bilder fra Lygnin? Del de gjerne med Hooked sine lesere. Bilder kan sendes på mail til endre@hooked.no eller på MMS til 99412311.

The post Glimt fra NM i sjøisfiske 2014 appeared first on Hooked.

NM i sjøisfiske på Lygninfjorden er over for denne gang, og vinnerne er kåret. En hektisk lørdag på isen førte med seg veldig mange fine fangster, og både størrelse på fisk og ikke minst solid artsmangfold gjorde innveiingskøen ekstra spennende for mange av de til sammen 120 deltakerne.

– Vi er kjempeslitne, men utrolig glade og stolte over gjennomføringen, som etter alt å dømme gikk knirkefritt. Vi føler vi har gjort mange forbedringer fra i fjor, sier NKML-general Irvin Kilde i arrangementskomiteen til Hooked.

Kilde og resten av gjengen i nord kunne glede seg over en minusgrad, sol og bare en liten bris i kastene under konkurransedagen. Eller perfekte forhold, som det også kalles.

– Fisket var også godt, med mange kule arter og hele 44 skater fanget, merket og satt uskadd tilbake bare under konkurransen, sier han til Hooked.

Om stemningen på isen var god, ble den ikke noe dårligere oppe på Sjøåsen fjordhotell seinere på kvelden. I en fullpakket sal ble det delt ut plaketter med gode skryteretter, meget feite premier og ikke minst heder og ære.

– Konkurransen gikk veldig bra, og festen på kvelden var helt super, legger Kilde til.

Dette er bare det andre året Nidaros Kystmeitelag og gode medhjelpere arrangerer NM i sjøisfiske på Lygninfjorden, men på samme måte som i fjor hadde fiskeentusiaster fra hele landet funnet veien til Nord-Trøndelag. Her har det altså blitt kjempet hardt om heder og ære, og på samme måte som i fjor var det en østlending som trakk det lengste strået.

Under fjorårets konkurranse var det Øystein Bertelsen, som er 98 prosent ferskvannsfisker, som vant den individuelle konkurransen. I år stod havfisker Lars Hellum fra Oslo Havfiskeklubb alene igjen på toppen av seierspallen i samme klasse etter innveiingen.

Juniorklassen ble vunnet av Martin Markset Olsen, som også vant premien for største fisk med en piggskate på 7,52 kilo. Den samme fisken sikret også junioren prisen Gullskata. Det er vel fair å anta at unge Olsen er å finne på Lygninisen også neste år. Den nyinnførte lagkonkurransen ble ellers vunnet av Team Elvegris, som består av Lars Hellum og Tor Arne Rygg.

Se fullstendig resultatliste for NM sjøisfiske 2014 her

Her er toppresultatene fra NM i sjøisfiske 2014:

Åpen klasse:

1. Lars Hellum, 628,8 poeng

2. Sven Jørund Kolstø, 555,7 poeng

3. Tor Arne Rygg, 497,2 poeng

4. Jim Frode Rygh, 478, 3 poeng

5. Kay-Arne Olsen, 423,4 poeng

Juniorklassen:

1. Martin Markset Olsen, 382,5 poeng

2. Peder Vangen, 303 poeng

3. Anders Kristoffersen, 234,8 poeng

4. Bjørn Andreas Lindseth, 232,7 poeng

5. Aron Bonhorst, 207,3 poeng

Lagklassen:

1. Team Elvegris (Lars Hellum og Tor Arne Rygg), 1126 poeng

2. Team Hardcore Fishing Stjørdal (Jim Frode Rygh og Halvard Salomonsen), 789,9 poeng.

3. Team Botne (Lars Erik Berg og Tormod Gretteberg), 770,7 poeng.

4. NKML Team FisTe (Sven Jørund Kolstø og Frank Sande), 753,8 poeng.

5. Team Florø-Larsen (John Olav Florø-Larsen og Sverre Magnus Selbach), 600,5 poeng.

Størst fisk:

Piggskate 7,52 kg, tatt av Martin Markset Olsen

Flest arter:

12 arter, Lars Hellum

Gullskata:

Piggskate 7,52 kg, tatt av Martin Markset Olsen

Se fullstendig resultatliste for NM sjøisfiske 2014 her

PS: Bildene i bildekarusellen midt i artikkelen er tatt av Bernt Nor. Har du bilder fra isen, del de gjerne med Hooked sine lesere. Bilder kan sendes til endre@hooked.no. Levende bilder fra Nord-Trøndelang kommer her på Hooked i løpet av uken.

The post Her er vinnerne av NM i sjøisfiske 2014 appeared first on Hooked.

Nå er julegavene delt ut og du finner is i enkelte deler av landet. Da er det også riktig å dra frem Isfiskeskolen med programleder Cato Bekkevold. En webserie som tar for seg både det elementære, og halvkramme tips for de litt mer erfarne.

– Hooked sine eksperter, skribenter og frilansere lager så fantastisk mye bra stoff at vi nesten ser på det som vår plikt å få spredd dette ut til hele Norges befolkning. I denne serien er det spesielt Kristian Solli jeg må trekke frem som gjør en flott jobb sammen med Cato, understreker daglig leder i Hooked, Bernt Nor.

I serien Isfiskeskolen har vi lagt vekt på det informative, uten for alt for mye tjas og mas.

– Du skal lære noe, og sitte igjen med mer kunnskap enn du hadde før du trykket play. Det er målet.

Hele fiske-Norge, og for den saks skyld alle som har sett diverse matlagingsprogrammer på TV, vet at Cato Bekkevold kunne lagd en underholdene 14-timersvideo om det meste, med tilhørende digresjoner.

– Litt slikt blir det også plass til i Isfiskeskolen, men vi kutter til beinet. Målgruppen for videoen er folk som kanskje er nye innen isfiske, eller nye innen isfiske etter en spesiell art. Når det er sagt skal dette være informativt og nyttig for de aller fleste, sier Hooked-sjefen.

Støtt oss på YouTube, og gjør det mulig for oss å fortsette å lage gratis fiskefilmer, og bli varslet om det siste!

The post Isfiskeskolen appeared first on Hooked.

Ekstremværet «Ole» er på vei innover Nord- og Midt-Norge, men på Løgninfjorden er isen fremdeles trygg. NM i sjøisfiske går derfor som planlagt, men konkurranseområdet vil bli innsnevret.

Av: Endre Hopland

– Isen er stort sett tykk og god, opp mot 20 centimeter, men midt ute på fjorden var det åpent vann i forrige uke. Her er isen bare syv-åtte centimeter, så dette området blir ekskludert i konkurransen. Vi sitter og tegner opp konkurranseområdet nå, sier Bjørn Florø-Larsen i arrangørklubben Nidaros kystmeitelag til Hooked.

Han var selv på isen i hele går, sammen med et knippe av de mest ivrige NM-deltakerne, som gjør en langhelg utav konkurransen. Fisket var brukbart, med blant annet strømsild og piggskate landet. Været var derimot så som så, og det er også meldt mildere vær, en frisk bris og godt med snø under selve NM-konkurransen lørdag.

Les også: Søvnløs på Løgninfjorden

Stormsenteret til «Ole» er ventet å treffe lenger nord i landet enn Nord-Trøndelag, der altså NM i sjøisfiske går av stabelen. På konkurransedagen meldes det opptil 12 sekundmeter fra nordvest (høyst skiftende, som vanlig), en til to plussgrader og snø på Løgninfjorden. Dette tar arrangørene med stoisk ro.

– Været får vi ikke gjort noe med, men Yr har tatt feil før, og vi er alltid optimister. Et par plussgrader gjør ikke noe særlig med isen, så det blir fullt fiskbart, uansett. At vi snevrer inn konkurranseområdet er likevel av sikkerhetsmessige årsaker. Vi skal ikke ta noen sjanser der isen er tynnest. Dette blir likt for alle, så det er vi komfortable med, sier Florø-Larsen til Hooked.

Les også: Her er vinnerne av NM i sjøisfiske 2014 

Så langt er det 60 forhåndspåmeldte deltakere til NM i sjøisfiske 2015. Ytterligere fem-seks personer har meldt ifra om at de kommer til å melde seg på under registreringen på Sjøåsen fjordhotell mellom klokken 18.00 og 20.00 i kveld, men hvor mange flere enn disse som blir med, tør ikke Florø-Larsen å spekulere i.

– Det er vanskelig å si sikkert, men det blir spennende å se. Vi har plass til alle som har lyst, sier han.

NM i sjøisfiske blir i år arrangert for tredje gang. Startskuddet går i år lørdag 7. februar klokken 09.00, og det fiskes frem til klokken 17.00. Frivillig innveiing er tillatt fra klokken 15.00.

Les også: Videohighlights fra NM i sjøisfiske 2014

Under NM i sjøisfiske er det størst eksemplar av flest mulig arter som gir mest poeng. Bare et eksmeplar av hver art kan veies inn, og alle skater skal settes tilbake etter merking. Alle som får en skate i løpet av konkurransen må ta kontakt med merketeamet Vilhelm Skilhagen og Arve Lynghammar, som er på isen hele dagen.

Øvrige regler og grunnvekter for de forskjellige artene finner du her. En liste over de forhåndspåmelde deltakerne er publisert her. Se ellers arrangementet sin Facebook-side for oppdatert informasjon. Her kommer det blant annet et kart over konkurransområdet i løpet av kvelden.

Slik gikk det da Hooked var med Nidaros kystmeitelag på skatefiske på Løgninfjorden tidlig i forrige uke:

Og slik skildrer Sven Jørund Kolstø det som skjedde før vi ankom isen:

På NM i sjøisfiske sin Facebook-side finner du ellers flere filmer fra William Rydland og Julian Röß, begge elever på sportsfiskelinjen på Grong. De to hadde noen episke opplevelser med stor spisskate på Løgning for to uker siden. Smeller det igjen i morgen?

Vi ønsker i alle fall både deltakere og arrangører lykke til med årets NM sjøisfiske, og kommer selvsagt tilbake med bilder fra isen og en oppsummering av konkurransen i løpet av helgen.

The post NM i sjøisfiske går som planlagt appeared first on Hooked.

Det blir ikke arrangert NM i sjøisfiske på Løgninfjorden denne helgen. Arrangørene ser nå på muligheten til å flytte arrangementet til Hjellbotn utenfor Steinkjer.

Av: Endre Hopland

– Vi er nå på stand by. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å arrangere NM på den isen som nå ligger på Løgninfjorden, sier Bjørn Florø-Larsen i arrangementkomiteen til Hooked.

Florø-Larsen var optimist etter at flere titalls fiskere hadde en super dag på isen i går, inkludert 12-13 arter og mye fin fisk, men værgudene har altså ikke spilt på lag i løpet av natten.

Les også: NM i sjøisfiske går som planlagt

– Elementene styrer vi dessverre ikke, og vi må tenke sikkerhet først. Hadde vi vært en kameratgjeng på fire-fem stykker som hadde reist oppover og møtt denne isen, hadde vi nok bitret oss gjennom dagen. Isen er god nok til det. Men vi slipper ikke 90 fiskere utpå her. Det er ikke forsvarlig, sier han til Hooked.

Sjøåsen fjordhotell er fullbooket, og fiskere fra hele landet har reist til Namdalseid for å delta i NM i sjøisfiske. Arrangementkomiteen gjør nå alt i sin makt for å arrangere konkurransen på en alternativ location.

– Vi har folk ute for å sjekke forholdene i Hjellbotn. Her har isen lagt lenge, og området ligger mer skjermet enn Løgninfjorden. Om isen er god nok, flytter vi konkurransen her, sier Florø-Larsen til Hooked.

Les også: Søvnløs på Løgninfjorden

Den alternative fjorden vet ikke arrangørene så veldig mye om. Dermed kan årets NM i sjøisfiske bli veldig åpent og alternativt.

– Det er visst tatt noen kloskater og havabborer her tidligere, men det er omtrent det vi vet. Det er bare 12-15 meter dypt her, men det er i alle fall saltvann, forteller han.

Hooked kommer tilbake med siste nytt om årets NM i sjøisfiske så snart det er fattet en beslutning.

The post NM i sjøisfiske er satt på vent appeared first on Hooked.

Løgninfjorden har kapitulert, men Hjellfjorden trer frem som en 40 centimeter tykk redning. Årets NM i sjøisfiske starter om under en time.

Av: Endre Hopland

– På grunn av uværet Oles sørlige dreining, har isen på Løgnin blitt svekket såpass at vi ikke finner det forsvarlig å sende 90+ mann utpå. Men vår utsendte delegasjon melder om 40 centimeter med is i Hjellbotn, 30 minutters kjøring sør for Sjøåsen. Konkurransen blir derfor flyttet hit, melder arrangementkomiteen like før klokken 10.00 lørdag formiddag.

Les også: NM i sjøisfiske er satt på vent

Fellesstart for årets NM blir nå klokken 11.00. Konkurransen varer til 16.00 Regler, innveiing og premieutdeling blir gjennomført som planlagt.

– Hjellbotn er en del av Trondheimsfjorden, og sjøørreten er fredet her. Vi gjør det beste ut av det, hele. Skitt fiske, melder arrangørene.

Les også: Søvnløs på Løgnin

Hjellbotn er et forholdsvis ubeskrevet blad når det kommer til sjøisfiske, så årets korte konkurranse blir unektelig åpen og spennende. Hooked kommer tilbake med oppdateringer om hvordan det hele går.

The post NM i sjøisfiske flyttes til Hjellbotn appeared first on Hooked.

Stormen «Ole» førte til at årets NM i sjøisfiske måtte flyttes fra Løgninfjorden til Hjellbotn. Med mindre fisketid og ukjente jaktmarker, visste hverken arrangører eller deltakere hva de gikk til. De ble alle positivt overrasket.

Av: Endre Hopland

– Dette ble faktisk en helt utrolig dag. Det var 91 skuffa tryner på Sjøåsen fjordhotell i dag tidlig, men veien fra helvete til himmelen var heldigvis kort, sier en lettet Bjørn Florø-Larsen i arrangørklubben Nidaros kystmeitelag til Hooked lørdag kveld.

Det så unektelig mørkt ut for hele NM i sjøisfiske i dag tidlig. Selv om isen på Løgninfjorden bar godt i hele går, hadde ting blitt betraktelig forverret i løpet av natten. Det var rett og slett ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å sende over 90 fiskere ut på fjorden lørdag morgen.

På dette tidspunktet var gode råd dyre. Mange hadde reist langt for å delta i NM, og en eventuell avlysning satt veldig langt inne. Løsningen var det Thomas Tofte som lanserte. Han var nemlig rundt og sjekket isforhold i en rekke fjordarmer i området nylig, og en liten halvtime unna Sjøåsen, i den grunne Hjellbotn, hadde han målt 30 centimeter tykk is for ikke lenge siden.

– Vi sendte ut en patrulje, og de kunne snart melde om at isen i Hjellbotn var 40 centimeter tykk. Dermed kjørte vi hele det resterende budsjettet vårt på maxitaxier, og fikk hele gjengen av sted. Konkurransen ble to timer forsinket, og vi sendte folk ut over et 12 meter dypt høl vi ikke visste noen ting om, men det var tilsynelatende mye bedre enn ingenting, sier Florø-Larsen til Hooked.

Hvor mye bedre det faktisk var, hadde arrangørene likevel ingen anelse om. Selv om årets NM-konkurranse bare ble fem timer lang, ble det nemlig tatt hele 18 forskjellige arter. Årets NM-vinner noterte seg i tillegg for hele 563,13 poeng, noe som er tett oppunder vinnersummer fra Løgnin i fjor.

– Det er helt utrolig at dette grunne hølet kunne levere så bra. Det ble tatt flere torsk over fem kilo, mange hyser over to kilo, en god del hvitting over kiloen, en god del paddetorsk og fem kloskater, bare for å nevne noe. I tillegg ble det tatt mye flott sjøørret. Disse er fredet i Trondheimsfjorden, så all fisk ble satt tilbake. Uavhengig av vekt fikk folk ti poeng og arten notert dersom de fanget en sjøørret, forteller Florø-Larsen.

I tillegg til de overnevnte artene, er det verd å nevne at det ble tatt både hågjel og øyepål på 12 meters dyp under konkurransen. Dette er fisker som normalt sett lever mye dypere, så her er det absolutt snakk om bonusfisker. En kommer heller ikke utenom den heller uvanlige doubleten lange/svartkutling. Det skjer tydeligvis mye rart på isen.

Årets NM-vinner er ikke noe ukjent navn i den nå tre år gamle konkurransen. Lars Hellum fra Oslo HFK gikk til topps i NM i sjøisfiske i fjor, og i dag forsvarte han denne tittelen. Med åtte arter totalt ble han kåret til Årets artskonge. Fiskene sørget også for at han vant den åpne klassen suverent. Som om ikke det var nok gikk han også til topps i lagklassen, sammen med lagkamerat Tor Arne Rygg i Team Elvegris Prinsipium Hale.

Denne forblåste lørdagen stod i østlendingene sitt tegn, for også juniorklassevinneren hadde reist langt. Aron Bonhorst fra Langesund i Telemark noterte seg for 293,08 poeng, og den summen kunne ingen av de andre juniorene matche. Det var også en telemarking som stakk av med premien for størst fisk. Thomas Berg Olsen lurte nemlig en torsk på pene 6,1 kilo til hugg i løpet av den fem timer lange konkurransen.

Tradisjonen tro ble det prestisjefylte trofeet Årets gullskate delt ut også i år. Egentlig skal denne premien tilfalle den fiskeren som får den største piggskaten under konkurransen, men siden det er lite piggskate i Hjellbotn, ble det bestemt at årets premie skulle gå til den største kloskaten. Disse blir ikke på langt nær like store som slektningene sine, men fisken er likevel ettertraktet i artsfiskemiljøet.

I løpet av konkurransen ble det landet fem eksemplarer av arten, og også her var det en telemarking som trakk det lengste strået. Hans Marius Kaasa landet faktisk to kloskater, og den største av disse var på pene 920 gram. Dette er svært stort til å være kloskate fra Trøndelag, så premien for Årets gullskate var absolutt fortjent.

Bjørn Florø-Larsen er en lettet mann når Hooked snakker med han etter premieutdelingen på Sjøåsen fjordhotell lørdag kveld. Sammen med klubbkamerat Irvin Kilde har han nettopp delt ut premier for over 70 000 kroner til dyktige og heldige sportsfiskere, og godfølelsen er på plass.

– Både Irvin og jeg følte oss som to idioter når Løgninfjorden sviktet, og vi hadde over 90 triste fiskere foran oss. Men Hjellbotn viste seg å være et fantastisk alternativ, og dagen ble helt super. Det ble mye bra fisk, men kanskje viktigst av alt så alle ut til å kose seg maksimalt. Vi har ikke fått en eneste klage, og det er ganske så sykt bra med tanke på hvordan dagen begynte, sier han lettet.

Det faktum at Hjellbotn leverer så bra, gjør at NM-arrangørene neste år kan komme med litt flere garantier. Løgninfjorden ligger nemlig mer utsatt til enn Hjellbotn, og det å kunne ha et godt alternativ i bakhånd, gjør livet litt enklere for karene, som stort sett har yr.no oppe hele døgnet de siste to ukene før konkurransen.

Hooked sin mann på isen, Vilhelm Skilhagen, har latt kameraet gå varmt, på tross av at en vond ankel gjorde isjogging vanskelig. I denne bildeserien ser du en rekke glimt fra isen:

1 of 19

Fullstendige resultatlister og flere bilder fra både isen og premieutdelingen kommer på Hooked over helgen.

The post Hjellbotn-NM ble en kjempesuksess appeared first on Hooked.